Hvor: Aurland kommune – Aurlandselva nedstrøms Aurland 1/Vassbygdvatny

Utfordring

Historisk sett var Aurlandselva kjent som et av landets fremste sjøørretvassdrag, i tillegg til å huse en solid laksebestand. Etter at vassdraget ble regulert, forsvant flommene nedstrøms Vassbygdvatn, og fangstene av både laks og ørret gikk merkbart ned.

Utfordringene for fisken startet imidlertid lenge før kraftutbyggingen. Allerede på 1960-tallet ble de fleste sideløpene stengt av grunneierne for å utvide beitearealer for husdyr og forhindre flomskader på landbruksjord. Senere ble store deler av elvebreddene forsterket med grov stein for å beskytte infrastruktur mot erosjon.

Dette førte til en gradvis forringelse av elvas økologiske funksjon. En omfattende kartlegging av elvebunnen mellom 2009 og 2012 bekreftet den kritiske situasjonen: Mangel på egnede gyteplasser og for lite skjul for ungfisk fungerte som alvorlige flaskehalser for den naturlige fiskeproduksjonen.

Tiltak

For å snu den negative utviklingen ble det igangsatt omfattende tiltak i vassdraget. Restaureringen av sideløpene i Tokvamsbekkene har foregått over flere etapper, hvor man også har justert strategien underveis basert på erfaring:

• 2003 - Gjenåpning og terskelbygging: Hovedløpet i Tokvamsbekkene ble koblet sammen med hovedelva igjen. Det ble samtidig bygget mer enn 20 terskler for å skape størst mulig vanndekt areal. Det viste seg imidlertid at oppdemmingen ga dårlig habitatkvalitet, og at tersklene fungerte som vandringshindre for fisken ved lav vannføring.
• 2012 - Naturlig bekkeløp og habitatforbedring: Tersklene ble fjernet for å tilbakeføre bekken til en naturtypisk form med høyere vannhastighet og mer varierte strømforhold. Samtidig optimaliserte vi leveområdene i og langs vannet ved å tilføre ny gytegrus, legge ut døde trær som skjul for ungfisken, og etablere ny kantvegetasjon langs breddene.
• 2020 - Videre utvidelse: Prosjektet ble utvidet ved at ytterligere et sideløp i det samme bekkesystemet ble ferdig restaurert og åpnet.

Resultat av tiltak

Undersøkelsene viser at naturen svarer raskt når de fysiske rammene legges til rette. Allerede etter den første gjenåpningen i 2003, økte tettheten av ungfisk i Tokvamsbekkene fra 0 til mellom 20 og 40 individer per 100 m².

De virkelige store fremskrittene kom etter omgjøringene i 2012. Selv om fjerningen av tersklene førte til at det totale vanndekkede arealet krympet med 28 %, ble kvaliteten på det gjenværende arealet så høy at den gjennomsnittlige ungfisktettheten skjøt i været til mellom 113 og 138 individer per 100 m² i årene som fulgte.

Resultatene inkluderer også:

• Betydelig bedre oppvekstvilkår: Mengden tilgjengelig skjul for ungfisk økte markant fra "lite" til "middels/mye skjul".
• Flere gyteplasser: Andelen egnet gyteareal i bekken økte fra beskjedne 1,6 % til hele 6 %.
• Langsiktig stabilitet: Målinger fra 2022, etter at det siste sideløpet ble inkludert, viser at de gode forholdene holder seg stabile. Den vektede skjulverdien ble målt til 9,1 % (middels), og gytearealet lå på solide 5,1 %.
• Gevinst for hele vassdraget: Tiltakene har hatt en overførbar verdi som strekker seg langt utenfor selve sideløpene. Restaureringen av hovedløpet i Tokvamsbekkene bidro til at antallet eldre ungfisk i Aurlandselva som helhet økte med i gjennomsnitt 5 % mellom 2014 og 2016.