Utfordring

Når Norge skal bygge ut mer fornybar energi, trenger utbyggere, finansbransjen og offentlige myndigheter et felles språk og verktøy for å forstå hvor den mest verdifulle naturen er, slik at man kan unngå, og minimere, avtrykket fra utbyggingsprosjekter.

For å få til dette har kraftselskaper engasjert ledende fagmiljøer i Asplan Viak, Multiconsult og Rambøll. Med Miljødirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i referansegruppen har de gått sammen om å utvikle verktøyet «Naturkompasset».

Hovedmålet med Naturkompasset – som Hafslund har vært med i utviklingen av – har vært å etablere en metode basert på den beste tilgjengelige kunnskapen, og bidra til at både finansnæringen, utbyggere av infrastruktur og myndigheter får en felles målemetode for natur, slik man allerede har for klima (CO2-ekvivalenter).

Erfaringer og lærdommer

Hafslund har jobbet aktivt med naturregnskap siden 2022, hvor vi brukte den anerkjente britiske metoden Biodiversity Metric til å vurdere to vindparker og høste erfaringer.

Siden Naturkompasset kom på plass i fjor, har vi brukt metoden i to svært ulike pilotprosjekter: Aremark Sør og Hemsil 3. Dette er erfaringene og lærdommen vi har tatt med oss fra disse pilotprosjektene:

• Når metoden tas i bruk underveis i prosjektet, bidrar den til å synliggjøre hvor man skal styre unna og gjør det mulig å gjøre tilpasninger i designet som minimerer den samlede påvirkningen. Naturregnskapet fungerer som en rød tråd gjennom prosjektet.
  
• I Hemsil 3 har vi planlagt godt for å gjenbruke arealer som allerede har vært berørt av tidligere utbygging. Lærdommen herfra er at selv områder som tidligere har vært bygget ned, kan romme overraskende mye verdifull natur som krever hensyn.
  
• Erfaringene våre viser også at verktøyet er mest nyttig i konseptvalg- og KU-fasen, samt i en moden fase for å vurdere kompenserende og restaurerende tiltak. I de aller tidligste fasene vil nasjonale og kommunale naturregnskap fortsatt være det viktigste fundamentet.

Veien videre

Vår klare ambisjon i Hafslund er å etablere naturregnskap i alle nye utbygginger. I løpet av 2026 tar vi Naturkompasset med videre i prosjektene Låvi (effekt vann), Hol 1 (vann) og Trysil (vind).

Når det er sagt, er Naturkompasset på ingen måte feilfritt. Det er behov for justering og videreutvikling som må bygges på praktisk erfaring og oppdatert kunnskap. Ved å bruke samme metode på tvers av sektorer får vi bedre forvaltningsnytte og deling av læring. For å lykkes helt ut i organisasjonene må verktøyet gjøres mer intuitivt, og snakke et språk som er forståelig for alle.

For Otto Vik Mathisen, bærekraftsrådgiver for natur i Hafslund, handler den nye metoden først og fremst om å bygge bro mellom biologer og beslutningstakere:

– Det oppstår noe magisk når naturverdier tallfestes – forståelsen øker hos de som ikke nødvendigvis har spisskompetanse innen naturforvaltning, og best av alt: diskusjonene blir bedre.

Våre erfaringer viser at naturregnskap gir stor nytte, Hafslund kommer til å fortsette innsatsen i årene som kommer.