Rydder opp etter nesten et århundre med krafthistorie
Vi rydder opp i "gamle synder" ved Kroken. Ved å fjerne 800 meter med forurensede betongrør fra 1930-tallet, gir vi turområdet tilbake til naturen og sikrer en trygg ferdsel for fremtiden.
Hvor: Inntaksområdet ved Mesna kraftverk, ved dam Kroken og Birkebeinervegen i Lillehammer kommune.
Utfordring
Helt siden 1930-tallet har to parallelle betongrør ligget nedgravd i terrenget. Disse ble tatt ut av drift på 60-tallet, men har blitt liggende som en barriere i grunnen.
Hovedutfordringen var todelt:
- Miljøgifter: Rørene er behandlet innvendig med et svart tjærebelegg som inneholder PAH-forbindelser (miljøgifter). Dette belegget gjorde at vi ikke kunne gjenbruke betongen som fundament for turveier, slik vi opprinnelig ønsket.
- Sikkerhet og barriere: Brukere av området har uttrykt bekymring for at rørenes tilstand er svekket. I tillegg har rørgaten fungert som en fysisk barriere for både maskinell skogsdrift og naturlig terrengform der den ligger hevet over sidearealene.
Tiltak
Vi gjennomfører nå en fullstendig sanering av rørgatetraséen. Arbeidet er omfattende og skal etter planen ferdigstilles i mai 2026.
Gjennomførte og planlagte tiltak inkluderer:
- Fullstendig fjerning: Vi har gravd opp og sanert 5200 tonn med forurenset betong. Hver eneste bit, inkludert armeringsjern og det forurensede belegget, fraktes ut og leveres til godkjent mottak.
- Håndtering av uforutsette funn: Underveis i gravingen har vi avdekket uventede bygningsrester og ekstra stålrør som vi også fjerner for å rydde området helt.
- Skånsom anleggsdrift: Vi unngår skogrydding i hekkeperioden (april–juli) og har etablert rutiner for å hindre spredning av fremmede arter som hagelupin via anleggsmaskiner.
- Sikring av vannforsyning: Vi passer på at gravearbeidet ikke skader den eksisterende vannledningen som krysser under Birkebeinervegen.
– Et godt miljøtiltak
Prosjektleder Rune Haug understreker viktigheten av at man nå tar grep om de gamle installasjonene.
– Vi mener at dette er et godt miljøtiltak siden vi rydder opp i gammel forurenset betong som har ligget "ubrukt" i grunnen siden 60-tallet. Vi unngår også en potensiell risiko for tredjeperson hvis rørgata skulle kollapse en gang i framtiden, forklarer Haug.
Han kan også komme med gode nyheter til turgåere og skigåere i området:
– Siste del av oppryddinga vil bli ferdigstilt før 17. mai (2026). Da vil lysløypa over den gamle rørgata være oppgradert til en bredere trasé med ny grus. Luftstrekket til lysene er også gravd ned, sier Haug.
Resultat av tiltak
Når vi setter punktum på dette prosjektet, vil naturen ved Kroken være fri for disse gamle inngrepene.
Resultatene inkluderer:
- Miljøsanering: Vi har fått miljøgiftene (PAH) helt ut av kretsløpet og fjernet en kilde til potensiell forurensning i grunnen.
- Bedre turveier og skiløyper: Etter at rørene er fjernet, planerer vi traseen slik at den blir bedre egnet for skiløyper og turveier. Lysløypa har allerede fått nye lysmaster og er klar til bruk.
- Naturlig landskap: Ved å bruke stedegne jordmasser som inneholder lokale frø og planterester, legger vi til rette for at den opprinnelige vegetasjonen vokser tilbake av seg selv, uten tilførsel av fremmede arter.
- Fjerning av barrierer: Terrengformene blir rundet av, slik at de driftstekniske forholdene for skogbruk bedres og landskapet fremstår mer naturtro.
Relaterte artikler
Slik sikrer vi fiskens vandring ved Tolga kraftverk
Kan vi produsere fornybar energi og samtidig gi fisken forkjørsrett? Ved hjelp av moderne varegrinder og spesialtilpassede fiskeveier sørger Tolga kraftverk for at elva lever, selv når turbinene går.
Gode tall for hunderørreten
Forskningsbaserte miljøtiltak har økt antall ørreter som vandrer forbi Hunderfossen fra et par hundre til over 1500 fisk i året.
Miljøforbedrende tiltak i Aurland
I Aurlandsvassdraget er det gjennomført en rekke kunnskapsbaserte tiltak som har gitt lovende resultater for fisken.