Låvi kraftverk vil være et rent effektkraftverk som utnytter det samme vannet som i dag benyttes i Aurland 1 og deretter i Vangen kraftstasjon.

Redusert falltap og økt virkningsgrad fører til økt produksjon på ca. 50 GWh. ​​

Kraftverket planlegges med to pelton-tubiner hver på 305 MW, til sammen 610 MW. ​​

Adkomsttunnel vil være ved Låvi langs Aurlandselvi, derav navnet Låvi kraftverk.​

Kraftverket vil inngå som en del av de eksisterende Aurlandsanleggene, som består av flere store kraftverk.

Sammen med Aurland 1 vil Låvi kraftverk ha fem peltonturbiner på til sammen 1450 MW, og dermed bli Norges største kraftverk målt i effekt.

Utbyggingskostnadene er estimert til ca. 4.5 mrd. kr. (2025-kr).

Behovet for mer effekt

Omleggingen av det norske og europeiske energisystemet til et utslippsfritt energisystem innebærer en stor endring, der norske vannkraftverk kan spille en viktig rolle.

Økte variasjoner i forbruk, kombinert med økt utbygging av ikke regulerbare kraftkilder har medført økende behov for å balansere kraftsystemet. Klimaet er i end­ring og kraftsystemet er blitt mer værdrevet. Resultatet er at det har blitt utfordrende å sikre balanse mellom forbruk og produksjon i forkant.

Uforutsigbarhet i både forbruk og produksjon fører til større, hyppigere og raskere prissvingninger. Store vannkraftverk, dimensjonert for raske produksjonsendringer, er godt egnet for bedre balansering av kraftsystemet.

Aurlandsutbyggingen, med relativt store magasiner, store fallhøyder og sentral plassering i sentral­nettet, har vært en viktig bidragsyter i balansering av kraftnettet siden anleggene ble bygd. Energipotensialet er relativt godt utnyttet i eksisterende anlegg, men det er et stort potensial i å ut­nytte eksisterende magasiner til å produsere mer når etterspørselen er størst.

Låvi kraftverk vil gi et viktig bidrag til å dekke forbruket i perioder med stor etterspørsel. Viddalsvatn er også reguleringsmagasin for Aurland 1 kraftverk. På grunn av magasinets størrelse (nesten 200 mill. m³) vil det være mulig å produsere både i Aurland 1 kraftverk og Låvi kraftverk samtidig.

Låvi kraftverk med 610 MW installert effekt vil gi et betydelig effektbidrag i det norske og nordiske kraftsystemet. Prosjektet vil være et betydelig bidrag for å sikre Norges effektbalanse fram mot 2040.

Låvi kraftverk vil være godt egnet til å bidra med balansering av kraftnettet ved å delta i ulike mar­keder, herunder markeder for systemtjenester som organiseres av Statnett. Selv om denne effektutvidelsen vil ha som viktigste virkning å utjevne prisvariasjon i spotmarkedet og øke tilbudet av effekt på kalde vinterdager, vil også den økte evnen til å holde frekvens og spenning stabilt i nettet være viktige for samfunnet.

Ulemper ved utbyggingen

Prosjektet vil medføre at store mengder tunnelmasse vil legges i permanente massedeponier. Til tross for at prosjektet i stor grad vil gjenbruke gamle tippområder og eksisterende infrastruktur, vil særlig deponiene på Låvi og i Vassbygdi gi negative konsekvenser, særlig for naturmangfold og landskap. Konsekvensutredningen vurderer at prosjektet vil ha middels negativ konsekvens for disse to fagtemaene (landskap og naturmangfold).

Gjennom prosjektutviklingen er omfanget av naturtyper som blir berørt vesentlig redusert. Det er likevel ikke mulig å unngå at noen naturtyper blir berørt.

Støy fra anleggsaktiviteten og anleggstrafikk vil være en midlertidig, men betydelig ulempe for lokalbefolkningen.

Status og fremdrift

Prosjektet er fortsatt under utvikling. Hafslund planlegger å sende konsesjonssøknad for Låvi kraftverk i løpet av vinteren 2026.