Hvert år ligger det igjen om lag 60 000 tonn bunnaske etter at Hafslunds avfallsforbrenningsanlegg har gjort jobben med å brenne restavfall som ikke kan gjenvinnes. Mange tror at denne asken kun er et restprodukt, men sannheten er at her kan man finne gull. I alle fall metall. Mye metall. For i denne asken ligger jern, aluminium, kobber, sink, messing og andre metaller som følger med avfallet.

Fra Hafslunds anlegg sendes om lag 55 000 tonn bunnaske til sortering hvert år, og i 2025 ble det hentet ut 4 505 tonn metall av asken.

- At det ble gjenvunnet over 4 500 tonn metaller fra bunnasken fra anleggene våre i 2025, viser at denne asken er en verdifull ressurs. De gjenvunnede metallene reduserer behovet for å utvinne nye råvarer. Vi vet også at potensialet for å utnytte ressursene i bunnasken er enda større, sier Ingrid Dolva, rådgiver energi og klima i Hafslund Celsio.

Ved å gjenvinne metaller fra bunnaske kan man redusere behovet for ny utvinning og samtidig kutte utslipp knyttet til produksjon av råvarer. Det gir både miljømessige og økonomiske gevinster. Klimabesparelsen er vanskelig å tallfeste nøyaktig, fordi utslippsfaktorene varierer mellom metalltyper, teknologier, regioner og datakilder. Et grovt estimat viser at de samlede unngåtte utslippene fra gjenvinning av metaller fra bunnasken ved Hafslunds anlegg ligger i størrelsesorden rundt 15 000 tonn CO₂-ekvivalenter* i året.

Samarbeid om sortering og gjenvinning

Selve uttaket av metallene gjør vi ikke alene. Stena Recycling henter bunnasken fra våre anlegg og frakter den til Oredalen i Asker kommune. Her ligger asken i store hauger som minner om grå fjell, før den sendes gjennom et sorteringsanlegg som skiller de ulike metallfraksjonene ut av asken. Trinn for trinn skilles de verdifulle metallene ut.

Og det er ikke småtterier som kommer ut. Fra de grå haugene hentes alt fra tunge jernbiter til små fragmenter av aluminium og kobber som kan smeltes om og få nytt liv i alt fra sykkelrammer til byggematerialer. Innimellom dukker det opp helt gjenkjennelige ting også, som et kronestykke som har vært gjennom forbrenningen og likevel kan plukkes rett ut av asken. Man finner altså bokstavelig talt penger i asken.

Etter utsorteringen av metaller deponeres resten av bunnasken.

Rapport viser at potensialet er enda større

Rapporten «Bunnaske: Fra avfall til ressurs», utarbeidet av Sirk Norge, bekrefter at norske avfallsforbrenningsanlegg allerede gjenvinner store mengder metall fra bunnaske. Men funnene viser også at enda mer kan hentes ut med bedre behandling og mer samarbeid mellom aktørene. Analyser i rapporten viser at mer avansert behandling kan løfte metallgjenvinningen fra rundt halvparten i dag til over 80 prosent av tilgjengelige metaller. Gevinstene øker ytterligere med de mest avanserte løsningene, men krever samtidig større investeringer og mer omfattende organisering. 

Behovet for metaller og andre råvarer øker globalt, blant annet på grunn av elektrifisering, utbygging av energisystemer og det grønne skiftet. Da blir det desto viktigere å ta vare på ressursene vi allerede har.

Rapporten peker også på at avfallsforbrenningsanleggenes bidrag til sirkulærøkonomien i liten grad blir sett eller anerkjent.

– Gjenvinning av store mengder jern, aluminium og andre metaller som er hentet ut av bunnasken fra norske avfallsforbrenningsanlegg, er et viktig, men dessverre svært underkommunisert tiltak. Dette er sirkulærøkonomi i praksis, sier Jon Iver Bakken, leder rammevilkår og klima i Hafslund Celsio.

På landsbasis produserer norske avfallsforbrenningsanlegg til sammen rundt 300 000 tonn bunnaske i året. Ifølge kartleggingen gjenvinnes i dag litt over halvparten av metallet som faktisk finnes i asken – men det er absolutt mulig å øke denne andelen. Enkelte norske anlegg oppnår allerede gjenvinningsgrader på opptil 93 prosent av tilgjengelige metallfraksjoner, når teknologi, materialvolum og organisering ligger til rette.

Selve bunnasken kan også brukes videre

Men det er ikke bare metallene som gjenvinnes. Mineralfraksjonen, som utgjør 80–85 prosent av bunnaskens totale masse, blir i dag i stor grad deponert i Norge. I flere europeiske land brukes imidlertid den behandlede mineralfraksjonen allerede til ulike formål. I Danmark, Nederland og Tyskland brukes den behandlede mineralfraksjonen allerede som erstatning for naturlige masser, blant annet i veibygging og andre bygge- og anleggsprosjekter. Også i Norge kan mineralfraksjonen ha potensial som råmateriale i veibygging, konstruksjonsmaterialer og sementproduksjon. Foreløpig begrenses mulighetene av behovet for bedre dokumentasjon og uklare krav til hvordan behandlet mineralfraksjon kan godkjennes for videre bruk. Rapporten peker på at videre norsk satsing bør adressere nettopp dette – bedre kunnskapsgrunnlag og et tydeligere regelverk – slik at også denne delen av bunnasken kan utnyttes.

Samarbeid kan være nøkkelen

Et av hovedfunnene i rapporten er at teknologien for økt metallgjenvinning allerede finnes. Utfordringen handler i større grad om å skape løsninger som gjør det lønnsomt å behandle større mengder bunnaske.

For å få til dette er det viktig at bunnaske i større grad sees på som en ressurs, ikke bare et restprodukt. Med riktig teknologi, gode rammevilkår og samarbeid mellom aktørene kan mer av materialene finne veien tilbake til kretsløpet. Slik forblir verdifulle råvarer i bruk lenger, og avfallet blir en enda viktigere del av løsningen på ressursutfordringene fremover.

Rapporten «Bunnaske: fra avfall til ressurs» ble laget av Ive Ekeberg og Torny Madelen Rabak Holstein, sommerstudenter i Sirk Norge 2026. Formålet med rapporten var å kartlegge det miljømessige og økonomiske potensialet for økt gjenvinning av metaller og annen utnyttelse av bunnaske fra norske avfallsforbrenningsanlegg. 11 norske forbrenningsanlegg svarte på spørreundersøkelsen som lå til grunn for rapporten. 

*Grovt anslag basert på utslippsfaktorer fra REdu-rapporten (Sirk Norge) og mengden metall gjenvunnet i 2025. Tallet uttrykker differansen mellom å produsere metallene fra jomfruelige råvarer og fra gjenvunnet materiale. Uavhengige bransjetall (CEWEP) gir anslag i samme størrelsesorden eller høyere.