Hopp til hovedinnhold

Kraftbalanse

Kraftbalanse beskriver forholdet mellom strømproduksjon og strømforbruk i Norge i løpet av en gitt periode.

Kraftbalanse i Norge

Vannkraft utgjør omtrent 90 prosent av den totale elektrisitetsproduksjonen i Norge, og kraftbalansen styres derfor i stor grad av nedbør og tilsig til vannmagasinene. Et vått år gir høy produksjon. Et tørt år strammer balansen inn og kan presse strømprisene opp.

Gjennom transmisjonsnettet fraktes strøm fra produksjonssted til forbruker. Overføringskapasiteten til nabolandene avgjør hvor mye Norge kan eksportere når produksjonen i Norge er høy, og importere når den er lav.

Norge er delt inn i flere prisområder, og kraftbalansen kan variere mellom disse selv om den nasjonale balansen er god. Flaskehalser i nettet begrenser muligheten til å flytte kraften dit den trengs, og fører til prisdifferanser mellom regionene.

Tilsiget til det norske vannkraftsystemet varierer fra cirka 100 TWh i veldig tørre år til 170 TWh i våte år. Derfor er det viktig med kraftutveksling til utlandet slik at vi kan importere i tørre år og eksportere overskuddet i våte år.

Norge har et kraftoverskudd i normalår på cirka 15 TWh. Prognosene tilsier at forbruket vil øke raskere enn produksjonen, slik at Norge om få år ikke lenger vil ha et kraftoverskudd i normalår.

Kraftoverskudd

Kraftoverskudd oppstår når produksjonen overstiger forbruket. Regulerkraft benyttes for å holde kraftsystemet i balanse fra time til time, ved at produsenter og forbrukere justerer produksjon eller forbruk etter behov. I perioder med underskudd kan kraftimport fra utlandet bidra til å dekke behovet.