– Jeg prøvde jo alltid å løpe etter de to storebrødrene mine. Det var to år mellom Lars Christian og Eivind, og så kom jeg, 4 ½ år etter. Jeg hadde jo ingenting å stille opp med. Det ble mye krangling, spesielt mellom meg og Eivind.

Amund Vold (27) smiler ved tanken på barndommen på Smestad. De tre brødrene Lars Christian, Eivind og Amund var alltid aktive. Mamma Betty og pappa Truls tok dem med på turer i marka, det ble mye langrenn, skiskyting, bandy – og padling.

– Da jeg var cirka 15-16 satt Eivind og jeg i samme båt og vant et lokalt race i klubben vår. Det ble et vendepunkt. Vi ble bedre venner etter det.

Guttene trente mye. «Dere skal ikke slappe av litt, da?», spurte Betty og Truls når sønnene uttrykte at de var slitne, men likevel ville trene to økter om dagen.

– Det var aldri foreldrene våre som pushet oss. Jeg tror det er viktig at det kommer innenfra. Det må være en indre gnist der hvis du skal lykkes, sier Amund.

Og Amund lyktes. Spesielt fra tredje året på videregående skøyt formen fart. Etter videregående ble det studier og trening og fremgangen var enorm. Amund ble verdensmester i U23 i 2018 og vant to ganger på rad i verdenscupen i 2019. Den siste gangen var Eivind med, de lå helt likt og krysset målstreken hånd i hånd. Men delt seier ble ikke godkjent, Amund vant på målfoto.

Løpet videre var lagt. Planen og drømmene var VM og OL. Det store målet var Tokyo 2020.

Noe som ikke stemmer

VM i 2019 er bare uker unna da Amund kjenner at noe ikke stemmer. Han er slapp, sover mye, når han trener verker det i hele kroppen. Han blør neseblod. Amund drar til Olympiatoppen og tar en blodprøve. Etter noen dager ringer legen, sier at det er noe rart med de blodprøvene og ber ham dra til Rikshospitalet for flere prøver.

– Der og da ble jeg ikke bekymret. Jeg tenkte at det var bra at det var noe, da var det ikke jeg som bare hadde innbilt meg alt sammen.

Men når han kommer til Rikshospitalet vil de ta prøver av benmargen, og Amund får beskjed om at det er best at noen i familien hans kommer og er der sammen med ham.

– Da ble jeg bekymret.

Akutt lymfoblastisk leukemi, sier legen. Blodkreft. I stedet for å dra på trening blir Amund innlagt og starter med cellegift samme dag.

– Jeg kjente ingen som hadde hatt kreft. Jeg forbant kreft med gamle mennesker som finner en kul. Det var absurd. Blodkreft. Kom jeg til å bli frisk noen gang?

Legene sier at det er positivt at Amund er ung og sterk. At de har behandling som vil ta to og et halvt år. Men at de ikke kan si noe sikkert.

Over natten går Amund Vold fra å være en frisk gutt på 21 år som trener to ganger om dagen, til å være bundet til sykesengen. Hele livet settes på vent, han føler at han kaster bort tiden. Han har stor tro på at skal bli frisk igjen, men likevel:

– Jeg var veldig redd.

Mer aggressiv

Amunds kreft er mer aggressiv enn legene først trodde. Behandlingen virker dårligere enn forventet. Etter tre måneder bestemmer legene seg for at det må mer drastiske midler til enn cellegift. Amund må ha benmargstransplantasjon. Det innebærer at egne, syke stamceller i benmargen må ødelegges og erstattes med friske celler, også kjent som en av de tøffeste behandlingene vi mennesker kan utsettes for.

40-60 prosent av pasienter som har gjennomgått benmargstransplantasjon, overlever det første året. Ofte innebærer det mindre komplikasjoner dersom ny benmarg kommer fra et søsken. Lars Kristian er en match.

Mens Amund har ligget på sykehus, har han hatt flere eksamener med sykepleiere som eksamensvakter. Etter benmargstransplantasjonen er immunforsvaret sterkt redusert og Amund må ligge på isolat i to uker med morfinpumpen lett tilgjengelig. Han bestemmer seg for å gjennomføre den eksamenen han uansett er meldt opp til i perioden. Han får en A.

– Ja, akkurat det skjønner jeg ikke helt hvordan jeg klarte, sier Amund og ler.

Det store sjokket

Mens Eivind blir europamester i maratonpadling og tar flere VM-medaljer, trener Amund seg sakte, men sikkert opp igjen samtidig som han gjennomfører en mastergrad i industriell økonomi.

– Det har vært tungt. Jeg har holdt på å gi opp mange ganger, sier han.

Men Amund og Eivind trener sammen. Pusher hverandre. Går langløp på ski om vinteren og setter nye rekorder. Og sommeren 2024 kommer det store sjokket. Eivind oppdager en kul i låret som viser seg å være en sjelden form for kreft.

– Det er vanskelig å forstå at det kunne skje. Med tanke på at vi begge er unge og toppidrettsutøvere, og så får vi begge kreft. Legene sier at det er ekstremt spesielt. Vi har bare hatt veldig uflaks, sier Amund.

Endelig tilbake

Etter at Amund ble frisk, har brødrene tatt VM-bronse i K2 (dobbelkajakk) maraton to ganger. Før Eivind startet cellegiftbehandlingen sommeren -24, sørget han for å sette ny rekord over Skagerrak i kajakk. Etter behandlingen har han både gått Marcialonga og vunnet kortdistansen på Holmenkollmarsjen. Og i mai i år tok Amund sin første verdenscupseier siden seieren i 2019.

– Det tok seks år å vinne individuelt igjen. Nå føler jeg at jeg endelig er tilbake igjen, sier Amund.

Søndag 7. september sitter de i samme båt når de skal konkurrere i VM i Ungarn. Med seg har de en lang, hard kamp, en ydmykhet for livet og en sterkere vilje enn noensinne. Amund har storebror Lars Christians blod i årene, sånn sett er også eldstebror med i båten. Og i ryggen har de støtte fra blant andre Hafslund og Vannkraft™.

- Det er kraft og vann som utgjør hele idretten vår. Sånn sett passer det bra med en sponsor som driver med nettopp vannkraft, sier Amund.

Vi i Hafslund ønsker Amund og Eivind lykke til i VM!