Det er ikke mulig å bygge alle anleggsveger på denne måten. Hafslund håper prosjektet likevel kan være til inspirasjon for andre som ønsker å minimere sin påvirkning på natur og for å vise et eksempel på utførelse når tradisjonell vegbygging ikke er aktuelt.

Utfordring

• Dam Elgsjø måtte rehabiliteres for å oppfylle gjeldende krav til damsikkerhet.
• For å komme fram med maskiner og masser var det nødvendig å etablere en ca. 2 km lang anleggsveg fra Bekkelægret til dammen.
• Hele strekningen ligger i Knutshø landskapsvernområde, i villreinområde og i sårbart høyfjellsterreng rundt 1100 moh.
• Myndighetene stilte derfor strenge krav om minimal arealbruk, tilbakeføring og revegetering etter endt anleggsperiode.

Tiltak

• Det ble etablert en midlertidig anleggsveg med permanent bærelag, bygget skånsomt inn i terrenget slik at vegbanen skulle ligge lavt og visuelt framstå som et kjørespor etter tilbakeføring.
• Toppmasser (jord og vegetasjon) med naturlig frøbank ble skavet av før anleggsarbeidet, mellomlagret på duk og lagt tilbake etterpå.
• Vegetasjon ble gjenbrukt lokalt og tilbakeført i samme vegetasjonstype (myr, rabbe, vierhei) som der massene ble tatt ut.
• Tiltakene ble planlagt i tett samarbeid mellom teknisk- og naturfaglig kompetanse hos byggherre (Hafslund/GLB), samt naturfaglige eksperter fra Norsk institutt for naturforskning (NINA)
  • Vegetasjonsetablering langs Elgsjøvegen i Oppdal kommune, etter oppgradering av kraftverksdam. Resultater fra overvåking i 2023 - Nasjonalt vitenarkiv
  • Gjenetablering av vegetasjon langs Elgsjøvegen, Oppdal kommune, etter oppgradering av kraftverksdam - Nasjonalt vitenarkiv
• Etter avsluttet anleggsperiode (2013) ble vegen tilbakeført slik at bærelaget ligger skjult, samtidig som traséen fortsatt er kjøresterk for framtidig tilsyn og enklere vedlikehold.
• Vannkraft er fornybar energi og anleggene preges av lange vedlikeholdsintervaller. Når det eventuelt igjen er behov for å utføre tyngre vedlikehold av Elgsjødammen, kan veggrøftene gjenåpnes og en fullverdig anleggsveg etableres midlertidig for en tidsavgrenset anleggsperiode. Når arbeidet er uført, ligger det til rette for å tilbakeføre vegen til et kjørespor.

Dersom man ikke hadde kommet frem til en utførelse av vegbygging og damrehabilitering som både var økonomisk forsvarlig, og samtidig tilfredsstilte miljømyndighetenes krav for å gi byggetillatelse etter verneforskriften, ville en permanent nedlegging av reguleringen vært et sannsynlig alternativ. Sett i lys av dette er det tverrfaglige samarbeidet mellom miljøfaglig og teknisk kompetanse, som ledet frem til hvordan vegen ble bygget, en vesentlig faktor for at reguleringen lot seg opprettholde.

Bildeeksempler

Resultat av tiltak

• Systematisk overvåking av vegetasjonen i 2016, 2018 og 2023 dokumenterer at naturen er på vei tilbake.
• I 2023 er vegetasjonsdekningen over 90 % i myr og vierhei, og rundt 70 % på rabbe, der gjenvekst naturlig tar lengre tid.
• Det er registrert over 100 plantearter, og karakteristiske arter er i økning:
• vier i vierhei
• starr i myr og våtmark
• lyngarter på rabbene
• Resultatene viser at vegetasjonen gradvis utvikler seg mot å bli mer lik stedlig intakt fjellvegetasjon, med ulikt tempo i de forskjellige naturtypene.
• Dataserien fra Elgsjøvegen regnes som svært verdifull, fordi det finnes lite langsiktig dokumentasjon av effekten av avbøtende tiltak i anleggsprosjekter i fjellet. Erfaringene har høy overføringsverdi til andre prosjekter i sårbar natur.

Prosjektet ble tildelt prisen Damkrona for 2017. Damkrona er NNCOLD (Den Norske damkomite) sin hederspris og er etablert for å fremme landskapsmessige, miljømessige og teknisk gode løsninger ved anlegg i regulerte vassdrag.

Bildeeksempler (før/etter)

Sammenliknbare fotopunkt fra ulike år viser tydelig hvordan vegtraséen har gått fra anleggsveg til et diskret kjørespor med gjenvegetert overflate.