Skip to main content

Naturtiltak i kraftproduksjon

All Hafslunds kraftproduksjon hentes fra naturen – enten det er fra vann eller vind. Vi er helt avhengig av fungerende økosystemer og natur er derfor et strategisk satsingsområde i Hafslund.

kulturmiljø i Aurland

Hafslund virksomhet påvirker elver og innsjøer tilsvarende rundt 1 500 km², og 25 km² terrestrisk areal med arter og naturtyper som må forvaltes på en god og kunnskapsbasert måte. Vi har et stort ansvar for å forstå påvirkningen fra våre eksisterende inngrep og for å utvikle ny kraft på naturens premisser.

I eksisterende anlegg jobber Hafslund systematisk for å redusere og forbedre påvirkningen på naturen gjennom målrettede tiltak og bedre kunnskapsgrunnlag. Dette innebærer blant annet omfattende kartlegging av naturverdier ved hjelp av digitale verktøy, slik at tiltak kan prioriteres der de gir størst effekt, samt kontinuerlig oppfølging av tilstand og utvikling over tid.

Utbygging av fornybar energi krever areal og kan påvirke artsmangfold. Vi må derfor kontinuerlig avveie behovet for fornybar energi mot konsekvensene av naturtap. Der det er mulig prioriterer vi oppgraderinger av eksisterende kraftverk fremfor nye inngrep, for å øke produksjonen med begrensede nye naturinngrep.

Samfunnet trenger strøm og behovet øker. I naturmeldingen er utviklingen av fornybar energi (kraft og nett) en av tre prioriterte arealbehov. Der står det «Når det likevel er riktig at naturen må vike, skal formål samfunnet har et særlig stort behov for, slik som produksjon av fornybar energi, ha høyest prioritet.» Kraftproduksjon er derfor et legitimt behov for å bruke areal.

Det viktigste er å unngå og begrense naturinngrep

Vi jobber etter tiltakshierarkiet, som er en integrert metode for å hensynta natur i alle prosjektfaser – fra et område er identifisert til anlegget er satt i drift.

Det viktigste vi kan gjøre er å unngå områder med viktige naturverdier og høy økologisk verdi. For eksempel søker vi å unngå å bygge i vernet natur eller der det kan påvirke truede arter negativt. Videre jobber vi for å begrense konsekvensene i alle våre prosjekter i både eksisterende og nye anlegg.

Der skadevirkninger er umulig å unngå vil vi jobbe for å restaurere innenfor prosjektområdet. For vesentlige skadevirkninger, som ikke kan unngås, begrenses eller restaureres, utforsker vi muligheter for å kompensere med positive naturtiltak andre steder.

Vi jobber kunnskapsbasert

Hafslunds tilnærming til arbeidet med natur er å jobbe kunnskapsbasert. Vi samarbeider derfor tett med forskningsinstitusjoner, som NINA, NIVA, SINTEF og NORCE LFI, både på kartlegging av naturtilstand, for å identifisere gode naturtiltak og for å evaluere effekten av tiltakene.

På disse sidene kan du lese mer om noen av våre prosjekter for å forbedre natur og miljø i kraftproduksjonsvirksomheten.

Les mer om våre prosjekter:

Gode tall for hunderørreten

Forskningsbaserte miljøtiltak har økt antall ørreter som vandrer forbi Hunderfossen fra et par hundre til over 1500 fisk i året.

Salamanderhotell på Flisa

Salamanderhotell og andre tiltak reddet småsalamanderne i området da man skulle overføre vann fra Øvre Flisa til Osensjøen.

Rydder opp etter nesten et århundre med krafthistorie

Vi rydder opp i "gamle synder" ved Kroken. Ved å fjerne 800 meter med forurensede betongrør fra 1930-tallet, gir vi turområdet tilbake til naturen og sikrer en trygg ferdsel for fremtiden.

Slik sikrer vi fiskens vandring ved Tolga kraftverk

Kan vi produsere fornybar energi og samtidig gi fisken forkjørsrett? Ved hjelp av moderne varegrinder og spesialtilpassede fiskeveier sørger Tolga kraftverk for at elva lever, selv når turbinene går.

Elektrisk transport av løpehjul

Da Faslefoss kraftverk i Valdres skulle oppgraderes, ble transporten av det 18 tonn tunge løpehjulet fraktet med elektrisk lastebil fra Finland til Norge. Det er første gang for så tung elektrisk transport i Norge.

Miljøforbedrende tiltak i Aurland

I Aurlandsvassdraget er det gjennomført en rekke kunnskapsbaserte tiltak som har gitt lovende resultater for fisken.

Elgsjøvegen – anleggsveg som ble natur igjen

Hvordan bygger man veg i sårbart høyfjellsterreng – og sørger for at naturen kommer tilbake? Elgsjøvegen på Dovrefjell viser at det er mulig. Gjennom nyskapende, naturbaserte løsninger ble en nødvendig anleggsveg bygget, brukt – og deretter tilbakeført, med dokumentert gjenvekst av stedegen fjellvegetasjon.

Kontaktperson

  1. Tore Sollibråten

    Tore Sollibråten

    Seniorrådgiver

This site is using cookies from Matomo for statistics and for tracking user behavior on the site. Read more about how we are using cookies here