Hva er karbonfangst og hvordan fungerer et fangstanlegg?

Karbonfangst er en industriell metode for å fjerne hele eller deler av CO2 -utslippet fra en industriell prosess. Dette er ofte fra industrier som ikke kan fjerne sine utslipp fra for eksempel elektrifisering, men må eller ønsker, å gjøre tiltak for å redusere sin klimabelastning.

Karbonfangst står sentralt i overgangen til et mer fornybart samfunn.

Karbonfangst har fått en fremtredende rolle i klimastrategier de siste årene.Et karbonfangstanlegg gjør det mulig å redusere store utslipp fra avfallsforbrenning og industri som ikke kan fjernes på andre måter. Her forklarer vi hva et karbonfangstanlegg er, hvordan prosessen fungerer, og hvilken rolle Hafslund Celsios anlegg på Klemetsrud får i Norges videre klimasatsing.

Kort oppsummert

• Et karbonfangstanlegg fanger CO2 direkte fra røykgassen.
• CO2en separeres, gjøres om til en flytende væske og gjøres klar for transport og permanent lagring.
• Den fangede CO2en lagres 2600 meter under havbunnen i Nordsjøen.
• Teknologien reduserer utslipp fra sektorer som ikke kan elektrifiseres.
• Hafslunds karbonfangstanlegg på Klemetsrud vil gi et av Norges største enkelttiltak for utslippskutt.

Hva er et karbonfangstanlegg?

Et karbonfangstanlegg er en industriell installasjon som skiller ut karbondioksid (CO2) fra røykgass før gassen når atmosfæren. Dette er spesielt viktig i sektorer der utslipp ikke kan fjernes på andre måter – som avfallsforbrenning.

Teknologien gjør det mulig å ta tak i utslipp som ikke kan fjernes på andre måter og bidra til betydelige klimakutt i både Norge og Europa.

– Avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud er i dag Oslos største punktutslipp. Når karbonfangstanlegget er i drift vil dette være et av Norges største karbonsluk. Det vil si, vi vil fjerne CO2 fra atmosfæren. Dette er teknologi som virker, og et av de viktigste utslippskuttene vi kan gjøre nå, sier Truls Jemtland, leder for kommunikasjon i Hafslund Celsio.

Hvordan fungerer et karbonfangstanlegg?

Et karbonfangstanlegg fanger CO2 fra røykgassen ved hjelp av et fangstmiddel, separerer CO2 fra resten av gassen og gjør den flytende og klar for videre transport og lagring. Prosessen består i hovedsak av tre trinn:

1. Fangst av CO2 – CO2 bindes i en aminløsning.

2. Frigjøring – løsningen varmes opp, og CO2 skilles ut.

3. Håndtering – CO2 gjøres flytende og forberedes for transport.

Hafslund bygger et karbonfangstanlegg på et avfallsforbrenningsanlegg som er i drift under hele byggeperioden. Fangstanlegget vil benytte damp fra dagens forbrenningsprosess og vil gjenvinne overskuddsenergi fra fangstprosessen for å sikre fjernvarmeleveransen til byen. Kombinasjonen av ettermontering og sikring av energileveransen gjør prosjektet til et viktig nasjonalt referanseprosjekt.

Hvorfor etableres karbonfangstanlegg? Klimabetydning og muligheter

Karbonfangst spiller en viktig rolle i Norges klimamål, og er helt nødvendig i sektorer der utslipp ikke kan fjernes på andre måter. Denne teknologien vil bidra i arbeidet mot Oslos mål om å redusere klimagassutslipp innen 2030.

Hvorfor dette betyr mye for klimaet:

• Reduserer CO2 raskt og effektivt.
• Kuttene er målbare og permanente.
• Viktig for å nå både Oslos og Norges utslippsmål.

Industrielle og samfunnsøkonomiske muligheter

• Styrker Norges posisjon innen grønn teknologi.
• Skaper nye arbeidsplasser og kompetansemiljøer.
• Utvikler et voksende marked for transport og lagring av CO2.
• Fangst og lagring av biogen CO2 muliggjør utstedelse av karbonfjerningssertifikater. Dette er en ny inntektsmulighet for selskapet.

Hafslunds karbonfangstprosjekt på Klemetsrud

Hafslunds prosjekt vil redusere rundt 20 prosent av Oslos utslipp. Det blir dermed et av Norges største og viktigste klimatiltak. Prosjektet er også en integrert del av den nasjonale satsingen Karbonfangst og -lagring, og knyttes direkte til Northern Lights sin lagringsinfrastruktur.

Les mer om karbonfangst på Klemetsrud her.

Prosessen med å fange og lagre CO2 fra avfallsforbrenning

Det er ikke så lett å forstå hvordan karbonfangst og -lagring faktisk fungerer. Derfor har vi illustrert prosessen under.

Slik skal vi fange CO2

1. Renovasjonsbilene kommer med sortert rest- og næringsavfall til avfallsforbrenningsanlegget.

2. Avfallet brennes i tre store ovner. Temperaturen i kjelene er på mellom 850 og 900 grader celsius.

3. Varmen som genereres ved avfallsforbrenningen, varmer opp vann i rør, og vannet blir til damp. Dampen brukes til å produsere fjernvarme og strøm.

4. Røykgassen som dannes ved avfallsforbrenningen, går gjennom et avansert rensesystem og blir grundig renset før den ledes videre inn i karbonfangstanlegget.

5. Røykgassen som nå består av vanndamp og CO2, tas inn i karbonfangstanlegget. I det første kammeret binder CO2en seg til et tilsatt organisk stoff bestående av "aminer". Dette er selve fangstmiddelet.

6. I det andre kammeret varmes aminløsningen opp, og aminene slipper CO2-molekylene. Aminene er i konstant sirkulasjon og blir gjenbrukt, mens CO2en ledes inn i tanker.

7. Her komprimeres og kjøles CO2-gassen til flytende væske.

8. Flytende CO2 fraktes i utslippsfrie lastebiler til et mellomlager på Oslo havn. Her lagres CO2en i påvente av overlevering til Northern Lights som sikrer trygg transport og permanent lagring av CO2.

Slik skal vi lagre CO2

1. CO2 fanges opp fra røykgass og gjøres flytende ved Hafslunds karbonfangstanlegg på Klemetsrud.

2. Flytende CO2 transporteres med utslippsfrie lastebiler til Oslo havn.

3. Flytende CO2 lagres i et mellomlager på havnen.

4. Den flytende CO2en overtas av Northern Lights, og lastes over på skip. Deretter fraktes den til Northern Lights' mottaksterminal i Naturgassparken industriområde i Øygarden kommune i Vestland.

5. CO2en losses ved mottaksterminalen og overføres til et mellomlager for CO2 på land. Herfra føres CO2en 100 kilometer ut i Nordsjøen gjennom rørledninger.

6. Flytende CO2 pumpes ned i havbunnen og lagres permanent i et reservoar kalt Aurora, 2 600 meter under havbunnen.

7. Reservoaret er et porøst sandsteinslag med et lag skifer over sandsteinen. Med tid og trykk vil CO2en sakte omdannes til mineraler.

Utfordringer og framtidsutsikter

Å etablere karbonfangst på industrielle kilder, som avfallsforbrenning, er krevende på flere nivåer. Det er plasskrevende og etablerte industrier har ofte begrenset tilgjengelig areal. Ny teknologi som karbonfangstanlegg er ofte fysisk store og en krevende investering. Leverandørmarkedet er i bevegelse, og erfaringer fra tidligere prosjekter tas med for å utvikle fremtidens anlegg.

Det har vært jobbet med å etablere karbonfangst på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud siden 2015 og gjennom tre ulike eierskap av anlegget. Den kostbare investeringen (Capex) har vært et av mange ankepunkt. Gjennom Langskip-samarbeidet er prosjektet blitt et godt eksempel på offentlig og privat samarbeid for å lansere et av de aller første karbonfangstanleggene på avfallsforbrenning. Prosjektet mottar betydelig offentlig støtte, Oslo kommune har investert direkte i prosjektet, og selskapet med sine eiere, har inngått med betydelig investering.

Her kan du lese mer om investeringsbeslutningen.

Investeringsbeslutningen ble tatt i januar 2025. I april samme år offentliggjorde Hafslund Celsio verdens første salg av karbonfjerning fra avfallsforbrenning. Selskapet inngikk en avtale med kjøpergruppen Frontier om forhåndskjøp av karbonfjerning. Denne avtalen var en viktig del av grunnlaget for at Hafslund Celsio tidligere i år kunne ta investeringsbeslutningen for karbonfangstprosjektet i Oslo. I juni samme år offentliggjorde selskapet en 10-årig avtale med Microsoft om karbonfjerning. Med inngåelsen av de to avtalene er den finansielle risikoen redusert. Frem til 2029 skal Hafslund Celsio i samarbeid med Aker Solutions AS og SLB Capturi Norway AS, som har opprettet et partnerskap og vil i fellesskap stå som leverandør av prosjektet, bygge et fangstanlegg på Klemetsrud, og en CO2-terminal på Oslo havn.

Et karbonfangstanlegg krever energi, investeringer og god regulering. Samtidig peker utviklingen tydelig fremover: flere norske industriaktører vurderer karbonfangst, og Europa har et stort behov for lagringskapasitet.

Hafslunds prosjekt på Klemetsrud blir derfor ikke bare et utslippskutt, men en teknologisk milepæl som kan bane vei for flere anlegg.