Et stabilt strømnett gjør at de fleste av oss sjelden tenker over hva som faktisk skjer dersom strømmen forsvinner. For fjernvarme er strøm helt avgjørende – både for Hafslunds anlegg og for kundenes lokale systemer som sirkulerer det varme vannet i bygget. Går strømmen, stopper derfor også varmeforsyningen. Men hva skjer egentlig ved et større strømbrudd, og hvordan kan borettslag og sameier forberede seg for å sikre varme og drift når slike hendelser oppstår?

Hvis strømmen går stopper fjernvarmen

Ved et større strømbrudd vil Hafslunds fjernvarmeanlegg i utgangspunktet slutte å fungere. Selv om varmen produseres gjennom fjernvarmenettet, krever systemet strøm for å drive pumper, ventiler og styringssystemer. Når strømmen forsvinner, stopper dermed varmleveransen til kundene.

Foreløpig finnes det ikke backup-løsninger som holder deler av nettet i gang dersom strømmen forsvinner. Hafslund samarbeider imidlertid med beredskapsmyndigheter for å sikre at eventuelle avbrudd håndteres raskt og trygt.

Hva kan borettslag gjøre for å være bedre forberedt?

De fleste borettslag som er tilknyttet fjernvarme, har ikke egne løsninger for nøddrift. Tidligere var det vanlig med oljekjeler som kunne brukes som reservevarme, men i dag har 80–90 prosent fjernet disse kjelene.

Dersom man ønsker å styrke beredskapen, kan man vurdere følgende tiltak:

• Nødstrøm til kundesentral og pumper
  Etabler mulighet for tilkobling av nødgenerator.
  
• Alternative varmekilder
  Vedfyring, gassovner eller mobile varmekilder kan bidra til å opprettholde varme midlertidig.
  
• Drivstoff og lagring
  Diesel er mer lagringsstabil enn bensin, og 98 oktan egner seg bedre for langtidslagring. Husk gjeldende regler for mengde og lagring.
  
• Frostsikring
  Ved minusgrader må man sikre at bygget ikke fryser. Dersom varmeanlegget ikke kan holdes i drift, bør det tappes ned for å unngå frostskader. Frostvæske i vannlåser og sanitæranlegg kan også være nødvendig.

Hold bygget frostfritt

Det viktigste ved langvarig strømbrudd er å holde bygget frostfritt. Ved et strømbrudd i vinterhalvåret kan et bygg kjøles raskt ned. Kjellerarealer holder seg gjerne frostfrie lengre enn resten av bygget, men uten sirkulasjon kan rør fryse i løpet av få timer.

– Det viktigste er å hindre at bygget tar skade. Dersom fjernvarmen ikke kan holdes i drift, må varmeanlegget tappes ned, sier Jarle Nedreberg, teknisk rådgiver i Hafslund Celsio.

Han anbefaler også at borettslag legger inn frostberedskap i sine interne planer og sørger for enkel tilgang til nødvendig utstyr.

Enkle beredskapstiltak for beboere

Beboerne kan også bidra til å opprettholde trygghet og komfort ved et strømbrudd. Et lager med stearinlys, parafinlys eller vedbriketter kan være nyttig. Vedbriketter tar mindre plass enn vanlig ved, og gir mer varme per volum. Det er ikke nødvendig å holde alle rom varme – det viktigste er å sikre varme i rom med radiatorer og oppholdsområder.

Del beredskapsplaner – trygghet skapes sammen

Et godt forberedt borettslag har klare rutiner for hvordan man håndterer strømbrudd, vannmangel og kuldeperioder. Beredskapsplaner bør deles med alle beboere, og informasjon om alternative varmekilder, nødstrøm og frostforebygging bør være lett tilgjengelig.

Myndighetenes beredskapsplaner bør være et minimumsnivå, og det anbefales å vurdere fellesarealer som oppvarmede samlingsrom. Teknisk rom bør tilrettelegges for nødstrøm, og lagringsplass for beredskapsutstyr bør planlegges nøye.

Et robust fjernvarmesystem er en viktig del av byens energiberedskap, men også dette er avhengig av strøm for å fungere. Derfor handler god beredskap om samspill mellom energiselskap, borettslag og beboere. Med enkle tiltak, tydelige rutiner og litt forberedelse kan vi sammen sørge for at både bygg og mennesker holder varmen, selv om strømmen skulle gå.