Hvor: Trysil og Åmot kommune

Utfordring

Raskiftet vindkraftverk ligger i et landskap med betydelige myrområder, og i en slik utbygging må veiene nødvendigvis krysse myrer. Hvor de krysser, og hvordan de bygges, avgjør hvor mye av myra som fortsatt fungerer som myr etterpå. En vei lagt feil vei gjennom terrenget treffer de dypeste partiene og gir et større inngrep enn nødvendig. En tett veikropp eller åpne terrenggrøfter vil kunne påvirke grunnvannstanden og endre vegetasjonssammensetningen i myra.

Myrer er et naturlig lager for organisk materiale. Så lenge grunnvannstanden i myra er høy, konserveres organisk materiale i myra og binder klimagasser. Hvis grunnvannstanden i myra senkes, vil organisk materiale i myrjorda brytes ned og det oppstår utslipp av klimagasser.

Myra er dessuten leveområde: dype kjørespor og bratte grøftekanter blir barrierer for skogsfuglkyllinger på næringssøk på forsommeren. Utfordringen lå altså ikke bare i å krysse myra med anleggsvei, men i å krysse uten å endre myras funksjon som leveområde for dyr og planter, samtidig som myras funksjon som karbonlager ikke ble forringet.

Tiltak

For å ivareta myras funksjon ble tiltakene planlagt før anleggsstart og fulgt opp underveis i byggingen.

Dette er grepene vi har tatt:

• Trasévalg: Veitraséene er lagt slik at kantskogen i overgangen mellom myr og skog påvirkes i minst mulig grad.
  
• Kartlegging i felt: Krysningspunktene ble funnet gjennom befaring til fots og stikking med jernstang, punkt for punkt, til de grunneste partiene var kartlagt.
  
• Vinkelrett kryssing: Veiene krysser myra på de grunneste partiene, mest mulig vinkelrett på fallretningen.
  
• Grov stein i fundamentet: Veifundamentet er bygget opp med svært grov stein. Vannet passerer fritt gjennom fundamentet, slik at vannhusholdningen opprettholdes og vegetasjonen blir den samme på begge sider av veien.
  
• Lav veikropp: Veikroppen er ikke bygget opp mer enn nødvendig. Veibanen ligger lavt over myra og er minst mulig synlig i landskapet.
  
• Ingen åpne terrenggrøfter: Grøfter med bratte kanter er unngått, både av hensyn til dreneringen og til fuglene.

Resultat av tiltak

Myra ved Raskiftet fungerer fortsatt som myr. Vannet renner gjennom det grove veifundamentet som før, grunnvannstanden holdes oppe på begge sider, og vegetasjonen er den samme på hver side av veien. Terrenget er fritt for dype kjørespor og bratte grøftekanter, slik at skogsfuglkyllinger beveger seg like uhindret på næringssøk som før utbyggingen. Veibanen ligger lavt, kantsonen mellom myr og fastmark er knapt berørt, og inngrepet er dermed lite synlig i landskapet.

Den høye grunnvannstanden har også betydning for klimaet. Myrer er naturlige lagre for organisk materiale. Så lenge myra er vannmettet, brytes materialet ikke ned, og karbonet blir liggende i myrjorda. Senkes grunnvannstanden, starter nedbrytningen, og det oppstår utslipp av klimagasser. Ved at vannhusholdningen er opprettholdt, er også myras funksjon som karbonlager bevart.

Tore Sollibråten, leder natur og konsesjoner i Hafslund, understreker hvorfor arbeidet er verdt tiden:

– Myr er mer enn bare klimagass!