Til topp

Vekst uten sidestykke - kraftbehovet øker i hovedstaden

Fra 1900 til 1920 hadde elektrisitetens utbredelse en eksplosiv utvikling i hovedstadsområdet

Det best sammenlignbare eksempelet på teknologi som raskt blir allemannseie, er kanskje vår tids utbredelse av mobil.  Mens kun et fåtall av byens innbyggere hadde elektrisitet ved århundreskiftet, dreide det seg om cirka nitti prosent i 1920! Elektrisitet ble ikke lenger brukt kun til belysning, men ble også tatt i bruk til koking og oppvarming. For byens industri ble elektrisitet den suverent viktigste drivkraften.

Vekst uten sidestykke

Byens elektrisitetsforbruk viste en eksplosiv vekst. Samtidig skjedde det en overgang fra privat til kommunal elektrisitetsforsyning. Bedrifter og bygårder kjøpte i stigende grad strøm fra elektrisitetsverket. Hovedstadens elektrisitetsverk har aldri, verken før eller senere, vært i nærheten av en slik vekst som i de to første årtier på 1900-tallet. Mens elektrisitetsverket leverte snaut 4 000 MWh (4 millioner kilowatt-timer) i 1900, dreide det seg om nesten 100 000 MWh i 1920.

Elektrisiteten inntar kjøkkenet

I starten ble elektrisitet i hjemmene brukt til belysning, men etterhvert gjorde den sitt inntog på kjøkkenet, både til koking av mat og varming av vann. I desember 1922 åpnet Kristiania Elekstrisitetsverk en permanent utstilling med ulike husholdningsapparat. Noe senere ble elektriske ovner introdusert for fullt og ble uunværlig. I begynnelsen ble strøm bare levert til belysning og prisen ble beregnet per lampe. Ganske snart kom strykejernet, og så den elektriske komfyren, og det ble behov for en annen avregningsmåte. Først kom vippen, som på en kontant måte sørget for å begrense forbruket ved å bryte strømmen når belastningen ble større enn avtalt. Strømforsyningen ble bygd ut ytterligere, og det ble innført målere hos kundene, slik at de betalte for strømmen de brukte.