Til topp

Rammebetingelser for virksomhetene

Hafslunds nettvirksomhet er regulert av myndighetene som naturlig monopol. Rammene for inntektene til fjernvarmevirksomheten er fastsatt i lovverket. Både kraftproduksjon og fjernvarme har sine inntekter direkte relatert til prisene i kraftmarkedet, et marked som blant annet påvirkes av politiske beslutninger.

For Hafslund er det avgjørende å kunne gi myndighetene gode innspill om virkningen av rammebetingelser som påvirker virksomhetene og deres utviklingsmuligheter. Samtidig skal Hafslund bidra til gode politiske og regulatoriske beslutninger, ved å synliggjøre hvordan beslutningene påvirker de viktige samfunnsfunksjonene som Hafslund utøver i det moderne samfunn.

Nett

Nettselskapene i Norge, herunder Hafslund Nett, har gjennom konsesjoner monopol på overføring av elektrisk kraft innenfor sitt geografiske område. Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som tildeler konsesjonene. Nettselskapene reguleres av NVE gjennom energiloven og tilhørende forskrifter.

NVE tildeler hvert år en inntektsramme til hvert enkelt nettselskap. Inntektsrammen setter øvre begrensing på hvor mye selskapene kan ta betalt for overføring av elektrisk kraft gjennom nettleien. NVE fastsetter inntektsrammene slik at inntekten over tid skal dekke kostnadene ved drift og avskrivning av nettet, samt gi en rimelig avkastning på investert kapital gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet. Dersom nettselskapet har avbrudd i sitt nett, straffes nettselskapet økonomisk for dette.

Hafslund Nett fastsetter nettleien til kundene basert på tildelt inntektsramme fra NVE. NVE setter blant annet krav om tilknytning til nettet, krav til ikke-diskriminerende og objektive tariffer og vilkår med videre. Med tariffer menes i denne sammenheng alle priser og andre økonomiske godtgjørelser for tilknytning til og bruk av nettanlegg, herunder nettleie og anleggsbidrag.

NVE stiller gjennom sin regulering også krav til måling, avregning og fakturering. NVE krever videre at nettselskapene skal opptre nøytralt overfor alle kraftleverandører. De skal sørge for en effektiv informasjonsutveksling ved leverandørskifter, måling og avregning, med det formål å sikre et tilstrekkelig konkurransenivå i markedet. I tillegg plikter nettselskapene å gjennomføre leverandørskifter i tråd med bestemmelsene i avregningsforskriften.

Hafslund er opptatt av å sikre at nettreguleringsregimet gir uttelling for selskaper som klarer å utnytte stordriftsfordeler, og at det tar hensyn til de utfordringer som ligger i å bygge og vedlikeholde nett i tett befolkede områder med betydelig vekst. Generelt bør regelverk som stiller krav til virksomhetene så langt det lar seg gjøre likebehandle større og mindre nettselskaper.

Varme

Myndighetenes rammevilkår for fjernvarmesektoren i Norge er helt avgjørende for Hafslund Varmes mulighet til å kunne fungere som en lønnsom miljøbedrift. Hafslund arbeider derfor målrettet overfor myndighetene på dette området. Målet er å oppnå best mulige rammevilkår for fjernvarme generelt og Hafslunds virksomhet spesielt.

Rammevilkår for fjernvarmeselskapene settes i hovedsak av Olje- og energidepartementet (OED), Kommunaldepartementet (KMD) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), samt i Oslo også av Oslo kommune. Andre viktige interessenter er Miljødirektoratet og Fylkesmannen. I tillegg samarbeider Hafslund med miljøorganisasjoner som Zero og Bellona, og arbeider gjennom bransjeorganisasjonene Norsk Fjernvarme og Energi Norge.

Hafslund Varme har i 2015 arbeidet systematisk for å oppnå at OED i 2016 kan fremlegge en energimelding som tydeliggjør fjernvarmens og varmebasert kjølings betydning som et fornybart energialternativ, som sikrer energiforsyningen og energifleksibiliteten for samfunnet og den enkelte kunde.

Det er videre sentralt å oppnå gjennomslag for at ny byggteknisk forskrift (TEK 15) og veileder gir tilstrekkelig energifleksibilitet, slik at vannbåren varme blir et foretrukket oppvarmingsalternativ.

Samtidig er det viktig å oppnå bedre vilkår for bruk av kjelbasert elektrisitet i produksjon av fjernvarme, å oppnå A-klassifisering i energimerkesystemet slik varmepumper oppnår, og å sikre at fjernvarmesektoren kan bruke prismodeller som sikrer lønnsom drift.

Kraftproduksjon 

Hafslunds kraftverk er elvekraftverk i Glomma nedenfor Øyeren, og magasineringskapasiteten er svært begrenset, om lag 15 prosent av årsproduksjonen. Reguleringen av vassdraget forestås av Glommens og Laagens Brukseierforening, hvor Hafslund er medlem.

Det norske kraftmarkedet er vannkraftdominert, og påvirkes primært av klimatiske forhold som temperatur og nedbør, men også av tilgangen på importert kraft, konkurransen med andre energibærere og kraftprisen på det europeiske markedet.

Den fysiske engroshandelen foregår på den nordiske kraftbørsen Nord Pool Spot, hvor prisen blir fastsatt fra dag til dag, med utgangspunkt i anmeldinger fra selger og kjøper. Hovedaktørene på Nord Pool Spot er kraftprodusenter og strømsalgsselskaper. Periodevis er det relativt store regionale prisforskjeller på grunn av flaskehalser og ulik ressurstilgang i regionene. Hafslunds kraftproduksjon mates inn i prisområde NO1 (Østlandet). Finansielle kraftkontrakter (derivater) handles hovedsakelig hos Nasdaq OMX Commodities.

Skattelovgivningen inneholder en rekke særregler for skattlegging av kraftproduksjon ut over alminnelig inntektsskatt og eiendomsskatt, herunder særregler for avskrivninger, grunnrenteskatt og naturressursskatt. For Hafslund er det viktig at utformingen av skatter og avgifter gir riktige insentiver til investeringer i nye kraftproduksjonsprosjekter.

Hafslunds kraftverksrettigheter er ervervet før dagens hjemfallsordning ble etablert, slik at det ikke kan gjøres hjemfall gjeldende for noen av konsernets kraftverk.

Strømsalg

Reguleringen av strømsalg er i stor grad knyttet til «Forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester» (avregningsforskriften).

Avregningsforskriften regulerer i utgangspunktet avregning og fakturering av nettleie, men der hvor kraftlevering og nettleie faktureres sammen, skal forskriften gjelde for hele avregningen/fakturaen. Siden Hafslund Strøm har felles faktura sammen med Hafslund Nett for de fleste av sine privatkunder, reguleres faktureringen altså av avregningsforskriften.

Som følge av avregningsforskriften har alle privatkunder rett til etterskudds­vis avregning – det vil si faktura basert på faktisk målt forbruk. Myndighetene har foreslått en kraftig innskrenkning i muligheten til å kreve forskuddsbetaling, og hvordan dette i tilfelle skal prises. Avregningsforskriften begrenser muligheten til å tilby kunden mer fleksible faktureringsavtaler.

Som et ledd i å oppfylle FNs klimamål ble det i 2012 innført en felles norsk-svensk ordning med elsertifikater, hvor inntektene av sertifikatene subsidierer utbygging av elektrisk kraft basert på fornybare kilder. Målet er at det innen utgangen av 2020 skal være bygd ut 26 TWh ny fornybar elproduksjon i Norge og Sverige. Hver strømkunde plikter å kjøpe en viss andel elsertifikater ut fra størrelsen på sitt forbruk. Strømleverandøren organiserer innkjøpet. For den enkelte kunde betyr dette et tillegg i strømprisen som øker gradvis til 6-7 øre i 2020, for deretter å avta gradvis fram mot 2035.

Innen 1. januar 2019 skal alle kunder ha fått ny strømmåler, hvor strømforbruket måles time for time, og innsamlingen av målerverdiene vil foregå automatisk (AMS). Samtidig etableres en nasjonal database for alle strømkunder (Elhub). Denne vil gjøre det enklere å bytte strømleverandør, samtidig som Elhub vil bidra til et klarere skille mellom monopolet (strømnettet) og den konkurranseutsatte delen (strømsalg).

For Hafslund er det viktig at regelverket legger til rette for utnyttelse av stordriftsfordelene som framkommer i konkurranse mellom strømleverandørene. Etablering av Elhub er et viktig ledd i utviklingen av en forbrukersentrisk modell. Det er viktig at det stilles samme krav til bruken av Elhub for alle. Elhub må begrenses i omfang til monopolfuksjoner, slik at kostnadseffektive løsninger ut over det framkommer i konkurransen mellom strømselskapene.

En forbrukersentrisk modell innebærer at strømkunden i størst mulig grad skal forholde seg kun til strømleverandøren ved normale aktiviteter som bestilling, flytting og opphør av kundeforhold, samt at strømleverandøren skal kunne fakturere nettleien. Dermed vil alle kunder få en felles faktura for strøm og nettleie.