Til topp

Da strømmen kom...

Hafslund har spilt en viktig rolle helt siden strømmen kom til vårt område

I 1890-årene pågikk diskusjoner og initiativ for å etablere elektrisitetsverk i norske kommuner. De første elektriske anlegg kom til i privat regi og gjerne til industrielle formål. Til å begynne med ble elektrisiteten oppfattet som luksus. Den hadde liten utbredelse og betydning, sammenlignet med andre energikilder.

Det første elektriske lysanlegget i Norge ble installert ved Lisleby Brug ved Fredrikstad i 1877. Hovedstaden fulgte hakk i hæl; i 1878-1879 ble de to neste lysanleggene installert ved Bentsebrug Papirfabrik og Christiania Seildugsfabrik. I løpet av 1880-årene ble elektriske lysanlegg tatt i bruk av flere industribedrifter og forretningsgårder i hovedstaden. Disse anleggene hadde en egen dynamo som produserte den elektriske energien.

Behov for miljøvennlig energi i hovedstaden

I1890-årene var kull den viktigste energikilden for industrien i hovedstaden. Kullet ble lagret i Bjørvika og transportert rundt i byen med hest, byens viktigste trekkraft. I leiegårdene fyrte man med koks, kull og aller mest ved, som også ble brukt til komfyren på kjøkkenet. Energiforbruket var en miljøbelastning, og vinterstid hang en illeluktende tåke over byen.

Parafinlamper var den vanligste lyskilden ved siden av talglys og stearinlys. I bedre strøk i byen ble det i tillegg brukt gassbelysning, noe som også var vanlig i fabrikklokaler, på kontorer og i en del forretninger. Gasslykter ble også brukt til gatebelysning, supplert med en del parafinlamper. Kristiania hadde innført gatebelysning allerede i 1735.

I 1886 ble et aktuelt spørsmål i mange europeiske byer satt på dagsordenen også i Kristiania. Kristianias magistrat mottok to søknader om konsesjon for elektrisitetsforsyning i byen. På dette tidspunktet hadde landet fått sitt første elektrisitetsverk. Året før hadde Laugstol Brug i Skien begynt å levere elektrisitet til deler av byen, mens Hammerfest var den første til å vedta kommunal elektrisitetsforsyning i 1890.

Christiania Elektricitetsværk fyrte med kull

Kristiania engasjerte ingeniøren Knud Bryn som rådgiver, og i 1891 gikk magistraten inn for Bryns forslag om at kommunen skulle bygge sitt eget elektrisitetsverk som skulle forsyne sentrumsområdet. Belysning var den viktigste hensikten med elektrisitetsverket. Men noen år senere skulle hensynet til industrien bli en viktig grunn til at norske kommuner engasjerte seg i elektrisitetsforsyning.

13. desember 1892 ble den elektriske gatebelysningen i Kristiania tent for første gang. Kraften kom fra det nyetablerte Christiania Elektricitetsværks anlegg i Rosenkrantzgaten. Elektrisiteten ble produsert av dampmaskin som var fyrt med kull. Byens innbyggere tok imot elektrisiteten med begeistring, men kunne neppe forestille seg hvor betydningsfull den en gang skulle bli.

Oppunder jul i 1892 var 32 abonnenter tilknyttet elektrisitetsverket i hovedstaden. For byens forretninger var elektrisk belysning et viktig middel for å trekke til seg kunder. Steen & Strøm var en av Christiania Elektrisitetsværks store kunder og abonnerte på strøm til 69 glødelamper og 32 buelamper.

Vannkraftutbygging i Maridalen skulle dekke elektrisitetsbehovet

Fra første stund dekket det kullfyrte Christiania Elektricitetsværk et altfor lite forsyningsområde. Mange som ønsket elektrisitet, kunne ikke få det.

"1899 - Fjernledningen under montering på Sagene i Oslo. Linjestrekk i krysset Kierschows gate/Uelandsgaten."

Krav om utvidelse til ytre bydeler ble gjort gjeldende. Ved å bruke vannkraft kunne man nå hele byen.

Det første vannkraftanlegget ble bygd for å sikre kraftforsyningen til byens elektriske sporvei. Hammeren-anlegget ble satt i drift i 1900 etter regulering av Skjærsjøen i Nordmarka. Det ble snart elektrisitetsverkets viktigste anlegg. Noe over halvparten av produksjonen gikk til sporveien, resten til alminnelig forsyning.
I dag dekker kraftproduksjon på Hammeren strømbehovet til cirka 8000 boliger. Hammeren kraftverk eies av E-CO Energi.